Nytt innen skatte- og avgiftsretten
I disse nedgangstider kan det være en utfordring å få inndrive utestående krav knyttet til Deres virksomhet. Spørsmålet er om De får skattemessig fradrag for de utestående fordringer som ikke blir innbetalt.
1. Innledning
Året 2017 har vært forholdsvis spennende for oss som er interessert i skatte- og avgiftsretten. Den siste tiden har Høyesterett avsagt to dommer som går på et selskaps fradragsrett for inngående merverdiavgift (mva.). Videre har Høyesterett tatt stilling til når ligningen (skattefastsettelsen etter skatteforvaltningsloven) kan fastsettes ved skjønn og tilleggsskatt.
I tillegg har det fremkommet opplysninger om bruk av skatteparadiser, ikke minst hvem som står bak selskap registrert i skatteparadiser, jf Paradise Papers.
2. Saker fra Høyesterett
2.1 SPG-dommen - HR-2017-1948
Saken gjaldt om et frivillig registrert selskap A hadde fradragsrett for inngående mva. som var pådratt i forbindelse oppføring av et nybygg.
I utgangspunktet er utleie av fast eiendom unntatt mva, jf merverdiavgiftsloven § 3-11. Imidlertid foreligger det muligheter for frivillig registrering etter merverdiavgiftsloven § 2-3. En slik frivillig registrering kan ha stor betydning for avgiftssubjektet (i dommen, selskap A). Ved den frivillige registreringen kan avgiftssubjektet oppnå fradrag for inngående mva. Ved nyoppføring av bygg kan dette beløpet være betydelig og en frivillig registrering kan frigjøre likvide midler.
Tilbake til dommen. Før oppføringen av bygget var ferdigstilt hadde selskap A inngått en avtale om utleie av en vesentlig del av nybygget til selskap B. Selskap B bedrev både avgiftspliktig virksomhet og virksomhet unntatt mva. Siden selskap A var frivillig registrert i Mva-registeret krevde selskap A tilbakeført inngående mva. for kostnader selskapet hadde hatt i forbindelse med oppføringen av nybygget.
Høyesterett kom til at selskap A ikke kunne kreve fradrag for inngående mva. for den del av bygget som skulle leies ut til selskap B. Det ble blant annet påpekt at for at det skal være grunnlag for frivillig registrering av et selskap som har et bygg under oppføring, må det på forhånd være avklart hvem som skal være leietaker, samt at det må dreie seg om en identifisert og avklart bruk av lokalene til avgiftspliktig virksomhet.
Det framgikk av leieavtalen at partenes primære siktemål var at lokalene ikke skulle benyttes i selskap Bs avgiftspliktige virksomhet. Ytterligere hadde selskap B mulighet til å fremleie lokalene. Dermed fant Høyesterett at det ikke forelå tilstrekkelig avklaring av verken hvem som rent faktisk kom til å leie lokalene eller om lokalene kom til å bli benyttet i avgiftspliktig virksomhet.
På denne bakgrunn fant Høyesterett at selskap A ikke hadde fradragsrett for inngående mva.
Dommen illustrerer hvor stor betydning det kan ha å foreta riktig avgiftsmessig planlegging ved oppføring av bygg. I denne saken dreide det seg om tilbakeføring av beløp på over kr. 18,5 mill. Tar man hensyn til at selskap A også ble ilagt tilleggsavgift på 20 % - i overkant av kr. 3.700.000,-, viser dommen hvor store konsekvenser en feilbedømmelse av det avgiftsrettslige regelverket kan utgjøre.
Det er mulig at selskap A kunne oppnådd fullt fradrag inngående mva. dersom det i leieavtalen var entydig fastslo at lokalene skulle benyttes i selskap Bs avgiftspliktige virksomhet og/eller at selskap B kun kunne framleie av lokalene til selskaper som bedrev avgiftspliktig virksomhet.
2.2 Skårer Syd - HR-2017-1851
Også denne saken gjaldt et fradrag for inngående mva. for et selskap som inngikk i en fellesregistrering.
Holdingselskap A hadde kjøpt opp selskap B som leide ut bygg til avgiftspliktig virksomhet. Selskap A bedrev ikke avgiftspliktig virksomhet og var derfor ikke registrert i Mva-registeret. Formålet til selskap A var å investere i eiendom, aksjer mv. Selskap A var således et typisk holdingselskap. Etter oppkjøpet ble selskap A fellesregistrert med selskap B. Selskap A krevde deretter fradrag for inngående mva. for rådgivningstjenestene som var påløpt i forbindelse med oppkjøpet av selskap B.
Høyesterett nektet selskap A fradrag for inngående mva. Det ble blant annet lagt vekt på rådgivningstjenestene var knyttet til ervervet av aksjene i selskap B. Dette hadde ingen særlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten - utleie av bygget. Det klare utgangspunktet da, er at det ikke innrømmes fradrag for inngående mva. Fellesregistreringen endret ikke tilknytningskravet til fradragsretten. Tilknytningskravet går ut på at avgiftspliktige kan få fradrag for inngående mva. dersom kostnadene har tilstrekkelig nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.
Dommen medførte at selskap A måtte tilbakeføre inngående mva. med ca. 800.000. I tillegg fant Høyesterett at det var uaktsomt av selskap A å ikke avklare de avgiftsrettslige problemstillingene før det ble krevd fradrag for inngående mva. På denne bakgrunn ble selskap A ilagt tilleggsavgift på 20 %
Også i denne saken fant Høyesterett at det var uaktsomt for selskap A å ikke avklare de avgiftsrettslige problemstillingene før det ble krevd fradrag for inngående mva. På denne bakgrunn ble selskap A ilagt 20 % tilleggsavgift hvilket utgjorde i overkant av kr. 160.000,-.
Høyesterett presiserte at dersom avgiftspliktige er usikker på de avgiftsmessige konsekvensene, er det nødvendig at avgiftspliktige opplyser skattekontoret om dette. På denne måten kan avgiftspliktige i hvert fall unngå tilleggsavgiften.
2.3 Kassaapparat-dommen - HR-2017-967
Dommen er et klassisk eksempel i fra restaurantbransjen. Selskap A hadde fått skatte- og avgiftsgrunnlaget for tre inntektsår fastsatt ved skjønn, jf dagjeldende ligningslov § 8-2 nr. 1 og merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd.
Høyesterett fant at det forelå en sterk mistanke om unnlatt registrering av kontantbetalinger og fant at kontantandelen i selskap A var mye lavere enn hos sammenlignbare restauranter. Dermed var vilkårene for skjønnsfastsetting av inntekter/omsetning oppfylt.
Innen forvaltningsretten gjelder det et prinsipp som går ut på at domstolen ikke kan overprøve forvaltningens frie skjønn. Dette skjønnet er tildelt forvaltningen gjennom lovgivning. Den domstolskontroll som foreligger ved utøvelse av forvaltningens frie skjønn, går på om skjønnsutøvelsen fra forvaltningens side kan anses vilkårlig eller er sterkt urimelig i det enkelte tilfelle.
I denne saken fant Høyesterett at den skjønnsutøvelse som var foretatt av skattekontoret ikke var vilkårlig eller sterkt urimelig. Det ble fastslått at skjønnsutøvelsen foretatt av skattekontoret lå klart innenfor det spillerom ligningsloven § 8-2 nr. 1 og merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd ga retningslinjer for. Ved skjønnsutøvelsen hadde skattekontoret innhentet opplysninger fra sammenlignbare restauranter i hele Norge. For selskap A ble det lagt til grunn en noe lavere prosentmessig kontantomsetning enn hva undersøkelsen viste.
Ytterligere fant Høyesterett at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt og tilleggsavgift for selskap A var oppfylt. Høyesterett fant, under tvil, at det forelå klar sannsynlighet for at selskap A minst hadde hatt den inntekt/omsetning som selskapet var skjønnslignet for.
På dette området kan dommen anses som nyskapende. Tidligere forelå det en viss usikkerhet om det det kunne ilegges tilleggsskatt når inntekten var fastsatt ved skjønn. Det kan kun ilegges tilleggsskatt dersom det foreligger klar sannsynlighetsovervekt at en opplysningssvikt kan gi skattemessige fordeler.
Dommen viser at dersom skjønnsutøvelsen er forsvarlig bygget opp og godt begrunnet, foreligger det i de fleste tilfeller klar sannsynlighetsovervekt for at opplysningssvikten har gitt skattemessige fordeler. Dermed kan det ilegges tilleggsskatt også i de tilfeller skattyter har fått fastsatt inntekten skjønnsmessig.
3. Oppsummering av Høyesteretts praksis
Etter mitt skjønn, innebærer ingen av de ovennevnte dommene noen ny rettsstilling innen skatte- eller avgiftsretten. Jeg er ikke direkte overrasket over utfallet i dommene, slik at jeg tolker rettspraksisen som en presisering av gjeldende rett.
Selv om det er positivt med presisering av gjeldende rett, ligger utfordringen i at ingen saker er like. Enhver sak inneholder særegenheter man ikke finner i andre saker. Spørsmålet blir om ditt typetilfelle ligger innenfor eller utenfor de rammer som er trukket opp av Høyesterett.
Det kan nevnes at Høyesterett i 2017 i to saker (nok en gang) har tatt stilling til kreditors fradragsrett for tap på fordring. Dette er en problemstilling man aldri helt kan lande og siste dom fra Høyesterett angående temaet er neppe avsagt ennå.
For øvrig har Høyesterett avgjort at bygdeallmenninger ikke utgjør egne skattesubjekt etter skatteloven § 2-2, men dette blir for de spesielt interesserte.
4. Tanker rundt Paradise Papers
Hva tenker du etter avsløringene i Paradise Papers? Det er vanskelig for meg å mene noe personlig når jeg kun sitter med den informasjon som har kommet ut i media. At det er en lav skattemoral blant verdens rikeste og mektigste personer, kan ikke være tvilsomt. Hvilken signaleffekt gir det til ordinære lønnstakere?
Er alle disse plasseringer ulovlige? Bedriver «alle» som er rike med skatteunndragelser - som er straffbart etter straffeloven §§ 378-380 etter norsk rett? Eller foreligger det plausible, forretningsmessige grunner for å opprette et selskap i et skatteparadis?
Jeg vil anta at i Paradise Papers finner man begge deler. Det er likevel betenkelig at multinasjonale selskaper med forholdsvis enkle juridiske øvelser kan flytte store deler av salgsinntekter/overskudd til et lavskatteland, slik som f.eks. Apple og Nike har gjort ifølge artikler fra Aftenposten.
Det positive i det hele, er at det er satt i gang et internasjonalt samarbeid om informasjonsutveksling for skatteformål mellom stater. Norge har inngått slike avtaler med blant i Cayman Islands, Guernsey og Jersey, Isle of Man, stater som typisk var ansett for å være skatteparadiser og forbundet med hemmelighold.
Videre har OECD iverksatt en stor revisjon av någjeldende skatteavtaler gjennom BEPS-prosjektet. BEPS er forkortelse for «Base erosjon og profit shifting» og refererer til skatteunndragelsesstrategier som utnytter hull i nasjonale skatteregler og skatteavtaler. Formålet er å forhindre at multinasjonale konsern flytter overskudd til stater med lav eller ingen inntektsskatt. Over 100 land samarbeider for å implementere BEPS-tiltakene.
Imidlertid er det for tidlig til å anslå hvilken virkning på norsk skatterett BEPS-tiltakene vil medføre. Skatteretten er som du sikkert forstår, veldig dynamisk. Det er det som gjør skatteretten så utrolig spennende, for oss skattenerder i hvert fall.
Med vennlig hilsen
Ole Marius Leirvåg
Advokat